Bordplassering i bryllup: hvem sitter ved hovedbordet, og hvordan dere lager bordplanen

Ved et tradisjonelt norsk hovedbord sitter bruden til høyre for brudgommen, brudens far ved siden av bruden, og brudens mor ved siden av brudgommen. Foreldrene krysses, slik at hver av dem har ny svigerfamilie til bords. Forloverne sitter så nær brudeparet som mulig, og toastmasteren sitter der hele salen ser ham eller henne. Alt annet i bordplanen er valg, ikke regler. Denne guiden går gjennom valgene i den rekkefølgen dere faktisk tar dem: hovedbordet, bordformen, antall bord, tidsplanen, de vanskelige gjestene, barna, bordkartet ved inngangen og det lokalet skal ha fra dere.

Guiden bygger på norske skikk-og-bruk-kilder, norske selskapslokaler og bransjetall for bordstørrelser. Der kildene er uenige, får du begge variantene. Der noe ikke kan bekreftes, står det.

Hvem sitter ved hovedbordet?

Brudeparet sitter midt på hovedbordet med ansiktet mot salen, bruden til høyre for brudgommen. I den eldste norske skikken sitter brudens far ved bruden og brudens mor ved brudgommen, med brudgommens foreldre utenfor dem igjen. Forloverne sitter ytterst eller ved nærmeste bord. Mange par velger i dag et hovedbord med forlovere og venner, et familiebord eller et parbord for to.

Hovedbordet har flere navn i Norge: hovedbord, brudebord, æresbord og hedersbord betyr det samme. Det er alltid dekket på én side, slik at brudeparet ser alle gjestene og alle gjestene ser brudeparet. Ved hestesko og E-bord sitter brudeparet på tverrbordet, aldri på utstikkerne.

Den tradisjonelle rekkefølgen, med to varianter

De norske skikk-og-bruk-kildene er enige om utgangspunktet: bruden til høyre for brudgommen. Deretter deler de seg i to leire.

Variant 1, krysset plassering. Hotel Continental i Oslo, Bryllupsdagen.no og den klassiske skikk-og-bruk-litteraturen gjengitt hos Klikk.no beskriver den samme rekkefølgen. Ved siden av bruden sitter hennes far, eller det eldste mannlige familiemedlemmet om faren ikke er der. Brudens far har brudgommens mor til bords. På den andre siden av brudgommen sitter brudens mor, og ved siden av henne brudgommens far. Poenget er at ingen av foreldrene sitter ved sitt eget barn. Hver av dem sitter ved den nye svigerfamilien.

Variant 2, hver familie på sin side. Bryllupshjelperen, Kvadrat og Gullfunn gjengir en enklere regel: bruden har sin far ved sin side, brudgommen har sin mor ved sin side, og resten av foreldrene fyller ut mot endene. Sult, som driver flere selskapslokaler i Oslo, beskriver det samme som «brudens foreldre på brudens side, brudgommens foreldre på brudgommens side, forlovere ytterst».

Begge variantene er norske, og begge er i bruk. Variant 1 gir flest samtaler på tvers av familiene. Variant 2 er lettere å forklare til foreldre som ikke kjenner hverandre. Velg én, og fortell foreldrene hvilken dere valgte før de leser det på bordkortet.

Forlovere, faddere og de nærmeste

Forloverne skal sitte nær brudeparet. Skikk og bruk sier at de har hverandre til bords hvis de er av ulikt kjønn. Hvis ikke plasseres de blant familie eller nære venner, så nær brudeparet som mulig. Faddere og besteforeldre nevnes i flere norske kilder som gjester som hører til «i nærheten av brudeparet», enten ytterst på hovedbordet eller ved det første bordet foran det.

Den gamle regelen om at par skal sitte overfor hverandre, og at man sitter annenhver mann og kvinne, gjelder fortsatt i formelle selskaper. Bryllup.no påpeker at mange i dag lar par sitte sammen. Ved likekjønnede par og bonusfamilier gir de gamle reglene ingen mening, og da bestemmer dere selv.

Fire moderne alternativer

• Hovedbord med forlovere og venner. Brudeparet i midten, forlovere og de nærmeste vennene rundt. Foreldrene sitter ved egne bord rett foran. Bryllup.no kaller dette det moderne hovedbordet og advarer om én ting: si det til foreldrene i god tid, ellers føler de seg satt til side.
• Familiebord. Ett rundt eller langt bord med brudeparet, foreldre og søsken fra begge familier. Passer når begge familiene er små og kjenner hverandre litt fra før.
• Brudeparet midt på langbordet. I lokaler med ett eller få langbord sitter brudeparet midt på det ene, flankert av foreldre og forlovere. Alle sitter ved samme bord, og hovedbordet slutter å være en scene.
• Parbord, også kalt kjærlighetsbord. Bare brudeparet, ved et lite bord foran i salen. Bryllupshjelperen og Bryllup.no nevner det som et fullverdig norsk alternativ. Fordelen er ro og null familiediplomati. Ulempen, som flere norske kilder nevner, er at det kan føles isolert i store selskaper.

Prøv rekkefølgene under før dere skriver bordkortene. Stolene vises slik gjestene ser dem fra salen.

Toastmasteren, taleprogrammet og bordplanen

Den norske bryllupsmiddagen er bygget rundt talene, og toastmasteren styrer dem. Det påvirker bordplanen mer enn de fleste tenker på. En taler som ikke ses eller høres fra halve salen, ødelegger en tale som noen har øvd på i tre uker.

Hvor sitter toastmasteren?

Toastmasteren skal sitte slik at alle gjestene ser ham eller henne, og slik at servitørene og hovmesteren lett kan ta kontakt. Det er kravet Bryllupsdagen.no stiller, og Sult utdyper det: ved enden av hovedbordet, eller ved et eget lite bord med direkte siktlinje til alle bordene. Zenframe nevner den gamle skikken med bordkavaler og borddame, som noen fortsatt bruker for å gi toastmasteren en borddame, slik at han eller hun ikke sitter alene mellom oppgavene.

Avklar tre ting med lokalet før dere tegner: hvor toastmasteren står når han eller hun snakker, om det finnes mikrofon og lydanlegg, og hvor kjøkkendøren er. Toastmasteren bør aldri starte en tale mens det ryddes eller serveres, og kjøkkenet bør aldri rydde under en tale. Sult anbefaler en fast kontaktperson på kjøkkenet og et avtalt tegn mellom toastmaster og hovmester.

Den vanlige talerekkefølgen

Hotel Continental og Bryllup.no beskriver samme rekkefølge, med små forskjeller:

1. Velkommen til bords. Brudens mor eller far ønsker kort velkommen, skåler for brudeparet og introduserer toastmasteren.
2. Toastmasterens innledning. Praktisk informasjon, og beskjed om at gjester som vil si noe, melder seg via toastmasteren eller servitøren.
3. Hovedtalen holdes av brudens far, eventuelt brudens mor.
4. Brudgommens tale, der han tradisjonelt takker for bruden. Stadig flere bruder holder egen tale rett etterpå.
5. Brudens forlover, tale eller sang.
6. Brudgommens forlover, tale eller sang.
7. Brudgommens far eller mor.
8. Besteforeldre, søsken og venner, korte innslag som toastmasteren har fått beskjed om på forhånd.
9. Takk for maten, som avslutter middagen.

Talene holdes mellom rettene, når tallerkenene er tomme. Bryllup.no anbefaler tre til fem minutter per tale, og med sju til ni faste taler og et par uanmeldte varer middagen lenge. Det er også derfor stolene betyr noe: gjestene sitter i timevis.

Det taleprogrammet krever av bordplanen

• Talerne trenger en plass å reise seg fra. Brudens far, brudgommens foreldre og forloverne bør sitte ved hovedbordet eller ved bordene rett foran det, og ha fri vei til mikrofonen.
• Ingen bør sitte med ryggen til hovedbordet under talene. Ved runde bord vil halvparten alltid ha ryggen dit. Legg de rundeste bordene lengst bak, og la gjestene ved dem vite at de kan snu stolen.
• Eldre gjester sitter langt fra høyttalerne, men med fri sikt til talerne. Det er to hensyn som må løses samtidig, og det enkleste er et bord midt i salen, ikke ved veggen med lydanlegget.
• Plassbyttet. Klikk.no beskriver en gammel norsk skikk: mellom hovedrett og dessert ber toastmasteren alle mannlige gjester ta glasset og flytte fire plasser til siden. Det krever langbord eller hestesko og en bordplan som tåler det. Ved runde bord fungerer det ikke.

Langbord, runde bord eller hestesko?

Langbord er det klassiske norske oppsettet og gir enkel servering og tydelig sikt til hovedbordet. Runde bord for 8 til 10 gir bedre samtale ved bordet, men trenger mer gulvplass og flere servitører. Hestesko og E-bord samler alle rundt brudeparet og passer 20 til 80 gjester. Mange norske lokaler kombinerer et langt hovedbord med runde gjestebord.

Norske selskapslokaler bruker sine egne navn, og det lønner seg å kjenne dem når dere snakker med lokalet:

Bryllup.no gir omtrent samme størrelsesspenn: runde bord 8 til 10, langbord 10 til 20 per bord, hestesko 20 til 40 gjester, E-bord 40 til 80.

Hva bordformen gjør med serveringen

Sult, som serverer bryllupsmiddager i Oslo hver uke, er tydelig på at bordformen bestemmer hvor raskt maten kommer. Ved langbord går servitøren i én retning og setter ned tallerkenene fortløpende. Tre servitører serverer en rett til 60 gjester på 10 til 12 minutter. Ved runde bord må hver servitør rundt hvert bord, og 80 gjester ved ti runde bord tar 15 til 20 minutter per rett med fire til fem servitører. Spør lokalet hvor mange servitører som er inkludert i prisen, og hva ekstra personell koster ved runde bord.

Bredden teller også. Kvadrat og Gullfunn påpeker det samme: brede bord gjør det vanskelig å snakke over bordet, smale bord gir lite plass til glass, bestikk og blomster. Et vanlig langbord er 75 til 80 cm bredt. Kongebordet på om lag 100 cm er laget for servering på fat, ikke for samtale over bordet.

Slik ser det ut i norske lokaler

To tall fra norske lokaler viser hvor stor forskjellen mellom bordformene er. Grønsand Gjestegård i Asker oppgir at storsalen på 400 m² tar inntil 180 gjester ved runde bord og inntil 250 ved langbord. Støtvig Hotel i Larkollen oppgir 180 ved langbord og 144 ved runde bord i bankettsalen. Langbord gir altså 25 til 40 prosent flere plasser i samme rom. Eventum, som formidler lokaler i hele landet, anbefaler å spørre om kapasitet for tre oppsett hver for seg: vielse, middag og dans.

Hvor mange gjester per bord, og hvor mange bord trenger dere?

Regn åtte gjester ved et rundt bord på 150 cm, ti ved 180 cm, og 60 cm per gjest langs et langbord. Med 150 cm gang mellom bordkantene trenger en sittende bryllupsmiddag om lag 1,2 til 1,5 m² per gjest ved runde bord og rundt 1 m² ved langbord, før dansegulv, bar og hovedbord legges til.

Tallene kommer fra utleiefirmaer og selskapslokaler i flere land, og de norske lokalene bruker de samme bordene. Rundbordet på 150 cm er i praksis den amerikanske 60-tommeren på 152 cm, og langbordmodulen på 183 cm er seks fot. Det forklarer hvorfor alle oppgir 8 og 6 som komfortable tall.

Avstand mellom bordene

Bransjestandarden for avstand mellom bordkanter er 150 cm: to stoler på om lag 45 cm hver, pluss 60 cm gang for gjester og servitører. Sult setter minimum 120 cm fri gangbredde for servering og skriver at under 90 cm er krevende og under 75 cm nesten umulig med store fat. Hovedgangen fra kjøkkenet bør være 150 til 180 cm. Fra bordkant til vegg trenger dere om lag 120 cm, slik at stolen kan trekkes ut og noen kan gå bak den.

Norge har ingen lovregel for avstand mellom selskapsbord. Det som finnes, er brannkravene. Veiledningen til byggteknisk forskrift TEK17 § 11-13 regner 1,4 m² bruttoareal per person i spisesaler når rømningsbredden dimensjoneres, og krever minst 1,2 m fri bredde på dører til rømningsvei i byggverk i risikoklasse 5, der forsamlingslokaler hører hjemme. Lokalet har et godkjent persontall ut fra dette, og det tallet kan dere ikke overskride selv om bordene får plass. Spør etter persontallet for middag før dere sender invitasjonene. Lokale, mat og drikke er uansett den største posten i bryllupsbudsjettet, så det lønner seg å vite hva rommet faktisk rommer før dere signerer.

Dansegulv, bar og band

Regn med at en tredjedel til halvparten av gjestene danser samtidig, og gi hver danser om lag 0,4 m². For 80 gjester blir det 12 til 16 m², altså rundt 4 × 4 m. Et band trenger 8 til 10 m² til, en bar med kø 6 til 8 m². Legg til 20 prosent på hele bordarealet for passasjer og servering.

Prøv tallene deres under. Kalkulatoren regner med de samme bordstørrelsene som lokalene bruker.

Bruk resultatet som spørsmål til lokalet, ikke som svar. Søyler, kakebord, gavebord, fotovegg og scene tar plass som ikke står i noen kalkulator, og det er lokalet som vet hvor kjøkkendøren og nødutgangene er.

Visuell bordplan

Tegn salen i målestokk før dere skriver et eneste bordkort

I Saventify-invitasjonen er den visuelle bordplanen inkludert i engangsprisen. Gjestene som svarer ja kommer inn i planen gruppert etter familie, og dere drar dem til stolene i et 3D-rom med runde bord, langbord og brudeparets bord.

Se bordplanenPrøv live-demoen

Inkludert i hver publiserte invitasjon

Når bør bordplanen være ferdig?

Tegn bordformen og hovedbordet så snart lokalet er booket, men vent med navnene til svarfristen har gått ut. I Norge sendes invitasjonen 8 til 12 uker før, med «svar innen» 4 til 6 uker før bryllupet. Første fulle utkast lages 3 til 4 uker før, den endelige bordplanen 2 uker før, og lokalet får den senest én uke før.

De norske kildene er enige om rekkefølgen, men bruker litt ulike uker. Bryllup.no sier start 3 til 4 uker før, etter svarfristen. Zenframe sier at det endelige bordkartet ofte lages 1 til 2 uker før, når de siste svarene og avbudene er inne. Sult gir den mest detaljerte planen: utkast 4 til 6 uker før, endelig bordplan 2 uker før, bordkort trykket 1 uke før, plan til lokalet minst 1 uke før.

Hvis dere samler svarene digitalt, som i en digital bryllupsinvitasjon med innebygd S.u., ser dere fortløpende hvem som har svart. Da kan første utkast starte når 80 til 90 prosent har svart, uten å vente på de siste. Eventum anbefaler å dimensjonere lokalet for at 80 til 90 prosent av de inviterte kommer, og det er også et godt anslag for hvor mange svar dere har når fristen går ut.

Avbud og de som ikke svarer

Noen avbud kommer alltid den siste uken. Planlegg for det i stedet for å tegne om:

• La stolen stå tom. Ett avbud ved et bord på åtte merker ingen. Lokalet fjerner kuverten og fordeler stolene.
• Grip inn bare når et bord kollapser. Tre avbud ved samme bord, eller én gjest som blir sittende alene med fremmede, løses ved å flytte to eller tre navn, ikke ved å skrive bordkartet på nytt.
• Hold to reserveplasser. Ett bord med to ekstra kuverter, eller én ledig stol ved hvert av de største bordene, tar imot overraskende følge og gjester som svarte for sent.
• Ikke trekk fra ventede avbud i antallet til kjøkkenet. Tallet dere oppgir 7 til 14 dager før, er tallet det lages mat til og tallet dere faktureres for.

Slik plasserer dere resten av gjestene

Når hovedbordet er satt, gjenstår 70 til 90 prosent av selskapet. Gjør det i denne rekkefølgen, så slipper dere å flytte samme navn fem ganger.

1. Start med den bekreftede gjestelisten, ikke med plantegningen. Marker hver gjest med side (brud eller brudgom), relasjon (familie, venn, kollega) og behov (allergi, rullestol, ammende, barn). Sult gir samme råd: la grupperingene bestemme bordoppsettet, ikke omvendt.
2. Del gjestene i naturlige grupper på fire til åtte. Søskenflokker med partnere, studievenner, kolleger, foreldrenes venner. Et bord på åtte består gjerne av to slike grupper.
3. Plasser bordene rundt hovedbordet etter nærhet. Foreldre og besteforeldre ved bordene rett foran hovedbordet, deretter søsken og forlovere med partnere, så øvrig familie, så venner. Klikk.no beskriver den gamle rangordningen slik: nærmest brudeparet sitter de nærmeste, og så «nedover i rekkene».
4. Gi alle minst ett kjent ansikt. Heidi Huse Myrmo i Bryllupshjelperen sier det tydelig til Kvadrat: sett så mange som mulig sammen med minst én de kjenner godt, og la dem ellers møte noen de har noe til felles med. Å tvinge folk til å mingle over en tre timers middag fungerer sjelden.
5. Bland med måte. Bryllup.no anbefaler å blande kjente og ukjente ved samme bord, men advarer mot rene ungdomsbord og pensjonistbord. En god blanding er to grupper som kjenner hverandre hver for seg og har alder eller interesse til felles.
6. Ta de praktiske hensynene til slutt, men før dere låser. Småbarnsfamilier nær utgangen, eldre langt fra høyttalerne og nær toalettet, rullestol ved bordenden, gjester med spesialkost samlet slik at servitørene finner dem.
7. Les gjennom bord for bord. Zenframe foreslår ett spørsmål per gjest: har denne personen noen å snakke med? Hvis svaret er nei ved ett bord, er det bordet ikke ferdig.

Ikke gi foreldrene vetorett over hele planen. Gi dem de bordene der deres egne venner sitter, og la dem fylle dem. Det tar en halv kveld fra dere og gir dem eierskap til noe.

De vanskelige tilfellene

Hvert bryllup har tre til fem situasjoner som ikke løses med generelle regler. Huk av dem som finnes i deres selskap, så får dere én konkret plasseringsregel for hver.

Hvor sitter barna?

Barn under åtte sitter hos foreldrene, ved et bord nær en utgang. Et barnebord passer fra fire barn mellom åtte og tolv som kjenner hverandre, i sikt fra foreldrenes bord og med en voksen som har ansvaret. Ungdommer sitter hos familien. Si i invitasjonen om barn er invitert, så vet foreldrene hva de skal planlegge for.

Bryllupsmagasinet gir de mest konkrete norske rådene. Vær tydelig i invitasjonen om barn er velkomne eller ikke, og skriv barnas navn på invitasjonen hvis de er det. Forbered aktiviteter: spill, kritt, såpebobler og puslespill, og et eget rom med puter og film utover kvelden hvis lokalet har det. Ved mange barn er en barnevakt eller lekeleder verdt pengene, både for barna og for foreldrene som da faktisk får høre talene.

Barnebordet har én praktisk fordel som Bryllupsmagasinet peker på: når barn og foreldre sitter sammen, blir det tomme stoler ved bordet fordi barna spiser fort og går. Ved et eget barnebord sitter de voksne bordene fulle. Sett barnebordet i direkte nærhet til foreldrene, og server barnas hovedrett mens de voksne får forretten.

Ammende og foreldre med spedbarn trenger plass til vogn eller bag ved bordet og en kort vei ut. Spør lokalet om et stille rom i nærheten av salen.

Eldre gjester

Zenframe, Gullfunn og Sult gir samme råd fra tre kanter: eldre og bevegelseshemmede sitter nær utgang og toalett, bort fra høyttalerne, og aldri slik at de må krysse dansegulvet. Legg til fri sikt til hovedbordet, for det er besteforeldrene som oftest vil se og høre talene. Et bord midt i salen, på siden mot toalettene, oppfyller alle tre.

Bordkart, bordkort og menykort: hva gjestene skal se ved inngangen

Over 30 gjester trenger dere et bordkart ved inngangen til salen, og bordkort ved hver kuvert hvis plassene er faste. Bordkartet viser navn og bordnummer, sortert alfabetisk. Menykort er vanlig ved servert middag. Ved buffet holder det ofte med bordkart og fri plass ved bordet.

De norske ordene brukes om hverandre, så her er skillet:

• Bordplan eller bordplassering er selve planen: hvem som sitter hvor.
• Bordkart, også kalt sitteplan eller bordoversikt, er det gjestene ser ved inngangen. En tavle, en innrammet plakat eller et speil med alle navn og bordnummer.
• Bordkort er kortet ved kuverten med gjestens navn. Det fester plassen ved bordet.
• Menykort er kortet med menyen, ett per gjest eller ett per par.

Klikk.no gjengir den gamle skikken: hvis det er mange til bords, henges det opp en oversikt over hvem som skal sitte hvor, i tillegg til bordkortene. CEWE, som trykker kortene, bekrefter at bordplan, bordkort og menykort fortsatt hører til store fester som bryllup, mens mindre selskaper oftere lar folk sette seg fritt.

Alfabetisk eller etter bord?

Alfabetisk. Med 80 gjester som skal finne plassen sin på ti minutter, gir en liste sortert etter bord kø foran tavlen. Sult anbefaler fornavn og bordnummer, sortert alfabetisk etter fornavn, som passer den norske, uformelle tonen. Planning.wedding anbefaler etternavn. Har dere to Kristine eller tre Andreas, bruk fornavn og etternavn. Nummerer bordene i et mønster gjestene kan følge: oddetall til venstre og partall til høyre for inngangen, eller med klokka fra døren.

Sett bordkartet der alle passerer under aperitiffen, ikke rett innenfor døren til salen der det stopper strømmen. Ved to langbord for 60 gjester fungerer et tegnet bord med nummererte plasser og en alfabetisk liste over plassnumrene bedre enn en navneliste. Har dere en bryllupsside eller digital invitasjon, kan dere legge ut bildet av bordkartet der dagen før, så gjestene som vil, har sett det på forhånd.

Bordkortet på plassen

Bordkort ved hver kuvert er standard ved servert middag i Norge, og de trenger ikke være kalligraferte. Sult gir ett praktisk råd som løser mye: ikke legg bordkortet under bestikket, det er lett å overse. Sett det stående foran glasset. Hvis kjøkkenet serverer ulike hovedretter etter forhåndsvalg, bør bordkortet ha en diskré markering som servitøren forstår, og kjøkkenet en liste over hva markeringen betyr.

Hold tilbake ti blanke bordkort og en penn til dagen. En forlover med pennen løser de to navnene som alltid endres siste døgn.

Regneark, app eller visuell bordplan?

Velg verktøyet etter det dere trenger å få ut av det: en liste til lokalet, et bordkart til inngangen, eller et rom i målestokk der dere ser om alt får plass. Ingen av verktøyene gjør alt, så det er vanlig å bruke to.

Den visuelle bordplanen i Saventify

Når dere lager en digital bryllupsinvitasjon i Saventify, er den visuelle bordplanen inkludert i engangsprisen. Salen tegnes i målestokk i 3D, med runde bord, langbord, brudeparets bord og lokalets eget inventar som bar og dansegulv. Gjestene som har svart ja gjennom den innebygde S.u.-funksjonen, kommer inn i planen gruppert etter familie, og dere drar hver gjest til en stol eller lar planen sette dem automatisk. En teller viser hvor mange bekreftede gjester som fortsatt står, så dere vet når alle har fått plass. Partneren eller forloveren som deler invitasjonen, jobber i samme plan.

Ut av planen får dere et lagret bilde av salen og en bordkolonne i Excel-eksporten av gjestelisten. Bildet er det dere viser lokalet når dere diskuterer oppsettet. Excel-filen er den listen lokalet og kjøkkenet trenger, sortert slik dere vil. Bordkart til inngangen og bordkort til kuvertene lager dere i et av verktøyene i tabellen, eller hos trykkeriet.

Hva lokalet og kjøkkenet trenger fra dere

Bordplanen er ikke ferdig når navnene står på plass. Den er ferdig når lokalet har fått det de trenger, én uke før. Send én pakke, ikke fem meldinger:

1. Plantegning med bordnummer. Hvilke bord, hvor de står, hvor hovedbordet og toastmasteren er, hvor dansegulvet skal åpnes etter desserten.
2. Gjesteliste sortert etter bord. Fornavn og etternavn, bordnummer, plass hvis plassene er faste.
3. Allergier og spesialkost markert per gjest og per bord. Bryllup.no anbefaler å samle gjester med spesialkost slik at servitørene finner dem. Kjøkkenet vil vite både hva og hvor.
4. Antall barn og barnemenyer, og om barna skal ha hovedretten tidlig.
5. Talelisten med rekkefølge og omtrentlig tidspunkt, så kjøkkenet vet når det ikke skal serveres eller ryddes. Toastmasteren får samme liste.
6. Behov for stoler. Barnestoler, en stol som skal fjernes for rullestol, ekstra stol ved reservebordet.
7. Kontaktperson på dagen som ikke er brudeparet. Forloveren eller toastmasteren har telefonen og ti blanke bordkort.

Spør samtidig om det lokalet trenger å fortelle dere: godkjent persontall, hvor mange servitører som er inkludert, om levende lys er tillatt på bordene, og når de trenger endelig antall.

Vanlige feil i norske bordplaner

• Å starte for sent. Bryllup.no setter det øverst på listen. En bordplan for 80 gjester tar en hel kveld første gang og to timer per runde etterpå.
• Å skrive navn før svarfristen. Hver endring i ett hjørne velter noe i et annet. Tegn bordene tidlig, skriv navn sent.
• Å fylle bordene til maks. Ti ved et bord på 150 cm ser ut som en besparelse og føles som en trang buss i tre timer. Åtte er tallet.
• Barnebord uten voksen. Og barnebord i et hjørne foreldrene ikke ser.
• Eldre gjester ved høyttaleren, eller ved bordet lengst fra toalettet.
• Et hovedbord toastmasteren ikke ser fra. Sult nevner det som den vanligste feilen ved æresbordet. Toastmasteren må se alle bord, og alle bord må se toastmasteren.
• For mange ved hovedbordet. Åtte er romslig, ti er grensen, fjorten er en vegg.
• Ekser eller uvenner ved samme bord «for å være diplomatisk». Diplomati i et bryllup er avstand.
• Bordkort under bestikket og bordkart innenfor døren der alle stopper.
• Å gravere bordkartet i speil eller male det på tre før endelig antall er sendt til kjøkkenet.
• Å overse persontallet. Bordene får plass, men lokalet er godkjent for færre gjester til middag. Spør først.

Fra «svar innen» til stol i samme invitasjon

Lag en norsk digital bryllupsinvitasjon med innebygd S.u., og åpne den visuelle bordplanen når svarene kommer. Gjestene som har sagt ja står klare i salen, gruppert etter familie, og dere drar dem til stolene. Inkludert i engangsprisen.

Se norske invitasjonsmaler